Siri Relling er daglig leder for Dyrebeskyttelsen Norge.
Dyrebeskyttelsen Norge ble etablert allerede i 1859, og er landets største og eldste dyrevernorganisasjon. Organisasjonen har ca. 8000 medlemmer og er den eneste landsdekkende dyrevernorganisasjonen med 24 lokalavdelinger plassert i alle Norges fylker.
Dyrebeskyttelsen Norge arbeider aktivt med politisk dyrevern, samtidig som man er et serviceorgan for lokalforeninger, medlemmer, publikum og presse. Dyrebeskyttelsen Norge avdekker og reagerer på dyremishandling, samarbeider tett med dyrevernmyndigheter og politi i vanskjøtselssaker, og er høringsinstans for myndighetene i utarbeidelse av nytt regelverk.
Siri Relling er utdannet Master of Science ved Universitet i Oslo og Universitet i Maastricht, Nederland, og har tidligere arbeidet som rådgiver i EU ForskningsInfo, en avdeling i Norges forskningsråd. Hun er administrativt ansvarlig og også organisasjonens ansikt utad, og holder foredrag og deltar i TV- og radiodebatter.
Siri Relling er visepresident i Nordisk Dyrebeskyttelses Råd, et organ bestående av Dyrebeskyttelsen Norges søsterorganisasjoner i de nordiske landene, og styremedlem i World Society for Protection of Animals (WSPA), en av verden største dyrevernorganisasjoner.
I 2003 fikk Siri Relling Se & Hørs kaktus for sine uttalelser om at fisk kunne føle smerte.
Kjæledyr som dyrevernproblem
Siri Relling
SAMMENDRAG:
I hele sommer har avisene vært fulle av historier om dyr som er dumpet og forlatt i forbindelse med ferieavviklingen. ”Kanin dumpet i høyblokk” og ”Dødens sesong for kjæledyrene” er bare 2 sjokk-overskrifter som skjuler en trist realitet.
Å være kjæledyr i Norge er ”risky business”. Hvordan dyret får det, er helt avhengig av at dyreeier har kompetanse og kapasitet til å ta seg av dyret på måte som sikrer god dyrevelferd. Dessverre er ikke norske dyreeiere ”verdens flinkeste”. Mange dyr blir overlatt til sin egen skjebne eller til frivillige organisasjoner når dyreeieren ikke lenger orker – eller gidder? – å ta vare på dem mer.
Terminologien ”Hjemløse kjæledyr” brukes både av Dyrebeskyttelsen og det offentlige, og samtlige instanser er enige om at hjemløse kjæledyr er et dyrevernproblem.
Ildere, deguser, katter, kaniner, marsvin, hamstere, og så videre er, hvis de blir funnet uten at eier er tilstede, og man ikke kan finne eier igjen – et eierløst tamdyr, dvs. et hjemløst kjæledyr, som verken dyrevernnemnd eller viltnemnd har ansvaret for.
Disse dyrene faller mellom enhver forvaltningsstol, og utgjør årlig derfor et stort dyrevernproblem. For å bekjempe dette, vil Dyrebeskyttelsen Norge fremme blant annet følgende løsninger: Vi må heve kompetansenivået blant dyreeiere, alle dyr må id-merkes, og kattepopulasjonen må kraftig bestandsreguleres.
