Sunn hundeavl
Biografi: Astrid Indrebø, dr. scient, veterinær fagsjef i Norsk Kennel Klub
Utdannet veterinær i 1979. Ansatt ved Norges veterinærhøgskole (NVH) 1981-1996 med arbeidsfelt innen kliniske fag, i første rekke smådyr. Dr.scient-grad med hovedfag obstetrikk i 1991.
Har siden 1996 vært ansatt i Norsk Kennel Klub (NKK) med arbeidssted på NVH, Institutt for Sport- og familiedyrmedisin.
Har vært invitert foreleser på en rekke vitenskapelige seminarer og kongresser i inn- og utland. Har også holdt en rekke kurs og foredrag for oppdrettere, raseklubber og hundeeiere i Norden med formål å øke kunnskapen om ulike sider ved genetikk, avl, oppdrett og funksjonell anatomi som grunnlag for sunn hundeavl. Underviser i genetikk og anatomi ved utdannelsen av eksteriørdommere i NKK.
Forfatter av en rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler og publikasjoner. Av større arbeider kan nevnes lærebok for veterinærer i obstetrikk (Obstetrikk hos hund og katt, Tell forlag 1997), hovedansvarlig for boken Hund – Avl og Helse (utgitt av Smådyrpraktiserende veterinærers forening 1991, 380 s) og Genetikk, Avl og Oppdrett (utgitt av Norsk Kennel Klub 1993, 3. utgave 2005, 315 s).
Underviser i obstetrikk og pediatri ved NVH og er veileder for flere fordypningsstudenter og dr.grad-stipendiater. Er medlem i FCIs Breeding commission, International working group on canine eye diseases og Nordisk Kennel Unions Vitenskapelige komité. Er utdannet eksteriørdommer og har drevet oppdrett av newfoundlandshund i 20 år.
Astrid Indrebø, veterinær fagsjef i Norsk Kennel Klub
SAMMENDRAG:
Norske hunder har gjennomgående god helse. Målet i hundeavlen er funksjonelt friske hunder med en konstruksjon og en mentalitet typisk for rasen, hunder som lever et langt og lykkelig liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet. Kunnskap, ærlighet og samarbeid er nøkkelen for å nå dette målet.
Samarbeidet må foregå på alle nivåer; mellom oppdrettere både innen og på tvers av raser, mellom oppdrettere, fagfolk og forskere - både nasjonalt og internasjonalt. Nasjonale og internasjonale raseklubber, kennelklubber og veterinære fagmiljøer og organisasjoner har et stort ansvar.
Reguleringer og restriksjoner i hundeavlen skal baseres på vitenskapelig og praktisk kunnskap kombinert med bruk av sunn fornuft. Strenge avlsrestriksjoner resulterer ikke nødvendigvis i sunnere hunder, men kan ha motsatt effekt. Det er ikke tilstrekkelig å ta hensyn til enkelte detaljer ved utvalg av avlsdyr; både den individuelle hunden og rasen må sees på som en helhet. For strenge restriksjoner mot et lite antall sykdommer som er enkle å registrere gjennom screeningprogrammer, kan medføre økt forekomst av andre mer alvorlige sykdommer som ikke lar seg registrere gjennom slike programmer. Det kan også resultere i for sterk seleksjon, noe som vil øke risikoen for matadoravl og gi redusert genetisk variasjon. Dette leder til innavlsdepresjon og økt risiko for konsentrering av uønskede gener i populasjonen. Samtidig kan for strenge restriksjoner føre til at oppdrettere forlater det organiserte hunde-Norge og det faglige samarbeidet slik at store deler av avlen kommer ut av kontroll.
Screeningprogrammer hvor en rekke hunder undersøkes, uavhengig av kliniske symptomer, ved hjelp av røntgenfotografering, øyelysning, blodprøver etc er nødvendige brikker i helsearbeidet dersom resultatene brukes med fornuft. Viktige elementer i fremtidens hundeavl vil være DNA-tester med sentral registrering av resultater, indeksbasert avl og sykdomsregistrering gjennom et veterinært, nasjonalt sykdomsregister.
Sunn avl og sunt oppdrett krever mer enn bare utvalg og kombinasjon av sunne avlsdyr. Minst like viktig er valpens oppvekstvilkår med riktig stell, håndtering, fôring, mosjon og sosial trening i tiden hos oppdretter. Oppdretter har videre et stort ansvar for at valpen kommer til mennesker som har nok kunnskap, tid og muligheter til å gi den en god oppvekst og et godt liv. Hundens egenverdi og velferd må alltid stå i sentrum både for avl og hold av hund.
