Monica Heggelund er foredragsholder under hovedtemaet "Er det forsvarlig å holde selskapsdyr?", og skal snakke om:

 

 

 

Veterinær Monica Heggelund ble uteksaminert fra Norges Veterinærhøgskole i 1997. Som student skrev hun fordypningsoppgave om lovgiving og forvaltningspraksis omkring reptilhold i Norge. Hun ble offentlig godkjent spesialist i hunde- og kattesykdommer i 2005. I dag er hun smådyrveterinær og daglig leder på Oslo Dyreklinikk. Oslo Dyreklinikk er et moderne dyrehospital, og Norges eneste private dyreklinikk med veterinær tilstede hele døgnet, alle dager. Her behandler hun hunder, katter, kaniner, gnagere og reptiler. I tillegg er hun parkveterinær i Oslo Reptilpark, og fast dyrlege i God Morgen Norge på TV2.

 

I 2005 publiserte Heggelund en fagartikkel om sykdommer hos reptiler. Hun har holdt en rekke foredrag om reptiler og reptilhold, og deltatt på flere debatter om temaet. I de senere år har hun arbeidet aktivt for å endre Forskrifter om hold av fremmedartede dyr.

 

Høsten 2005 holdt Heggelund foredraget ”Veterinærers hjelpeplikt kontra ulovlig dyrehold” på Den Norske Veterinærforenings kurs om dyrevern og dyrevelferd.

 

 

 

Menneskene har opp gjennom tidene holdt mange ulike dyrearter i fangenskap. Storparten av dyreholdet har dreid seg om husdyr. Husdyrene har gitt oss mat, klær og verdifull hjelp til for eksempel pløying, gjeting eller transport. Selskapsdyrene stiller i en annen kategori. Vi har selskapsdyr av sosiale årsaker, det være seg kos og hygge, eller fascinasjon og interesse. En del dyr stiller i begge kategorier, som for eksempel førerhunder.

 

Målet ved ethvert dyrehold må være at dyrene skal ha det bra. Hvis vi har glede av dyrene, enten det er som husdyr eller selskapsdyr, så bør dyrene også ha glede av oss. I Dyrevernloven står det at dyr ikke skal lide i ”utrengsmål”, dvs uten grunn. Selskapsdyr regnes som mindre nødvendige for oss, og vi må dermed stille større krav til dyrevelferden hos et selskapsdyr enn hos et husdyr.

 

Nytteverdien av selskapsdyr er vanskeligere å måle enn nytteverdien av for eksempel melkekyr. At selskapsdyr har meget stor betydning for mange mennesker er det imidlertid ingen tvil om. Stadig flere undersøkelser bekrefter dette, og jeg ser det daglig i mitt arbeide som dyrlege. Både barn og voksne kan ha svært stor nytte og glede av kjæledyr.

 

Kan denne nytteeffekten forsvare hold av selskapsdyr? Til det finnes ikke noe enkelt svar. Etter 9 år (og ca 18.000 konsultasjoner) i smådyrpraksis, er jeg fortsatt usikker på om svaret er ja eller nei. Jo mer jeg arbeider med disse dyrene og menneskene deres, jo flere tilfeller av dårlig hold og stell ser jeg. Men jeg møter også stadig flere meget dyktige og kompetente dyreeiere som har stor glede av dyret sitt. Og jeg er ikke i tvil om at mange av disse menneskene hadde hatt dårligere fysisk og mental helse uten dyr.

 

Per i dag er det i mange tilfeller forsvarlig å holde selskapsdyr, men det er for ofte uforsvarlig. Vi må regne med at selskapsdyrholdet har kommet for å bli. Det er opp til zoobransjen, veterinærstanden, Mattilsynet, Stortinget, dyrevernsorganisasjonene og dyreeierne å sørge for at alle selskapsdyr får det bra. Erkjennelse av dyrs egenverdi og formidling av kunnskap står sentralt i dette arbeidet. Vi må også slutte å bruke frasen ”Men slik har vi alltid gjort det” som en unnskyldning for å ikke gjøre det bedre. De ulike aktørene må våge å ta diskusjonen om hva som er forsvarlig dyrehold, og hva som ikke er det. Først når vi tør å ta standpunkt uavhengig av våre økonomiske interesser, kan vi bidra til et mer forsvarlig selskapsdyrhold.